Den verste tiden.....

Ja, nå er jeg inne i den tiden som er sååååååååååå lang. Men det er jo egentlig ikke så lang tid.Det er jo under 1 mnd så vet jeg om det har gått bra eller ikke. Men for tid.

Dagene går jo, men det er jo en ny hverdag.
Hvorfor?
Jo, i tiden framover nå så er det endel ting jeg ikke skal gjøre.
Jeg får ikke lov til å trene, det er ok med å gå en tur.
Jeg skal ikke stresse.
Jeg skal ikke løfte noe som helst.

Det er ikke så mye, men det er jo store ting alle sammen.
Det at jeg ikke får trent gjør at jeg får en del tid ekstra, og det er jo grenser hvor mange turer jeg kan gå også :)

At jeg ikke skal stresse håper jeg går bra, der er det jo mye som an på hverdagen og ting rundt meg. Jeg må vel bli flink til å se om man det kan bli stress eller ikke. Og være streng med meg selv. Jeg tenker at jeg lærer meg selv og kjenne...

Det som er mest vanskelig er nok det at jeg ikke skal løfte.
Ikke det at jeg ikke klarer det, men det er ofte bare automatisk at man gjør ting. Man må plutselig være flink til å tenke seg om hele tiden slik at man ikke løfter.
Og det at man blir avhengig av andre hele tiden er jo en annen ting. Man er frisk og rask også skal man oppføre seg som at man er syk...og det føler jeg ikke at jeg har.
Men jeg gjør det for jeg ønsker at det skal gå bra denne gangen. Jeg er villig til å prøve det meste for at det skal ordne seg.