fredag 25. februar 2011

Hjelp

Ja, tiden går avsted og det fortsetter og snø ennå...
Kanskje ikke så rart siden vi bor i Norge.
Hvem bryr seg vel om været??
ALLE??
Til og med jeg må jo si at jeg er litt fascinert at det bare fortsetter og lave ned denne hvite tingen, eller snø som mange kaller det.

Jeg er jo der at jeg syns det er bedre med denne snøen enn at det regner, for det er jo bare deprimerende.
Helt greit når det begynner å bli vår og det er meningen at snøen skal bort, men ikke før....

Men nok om været, for det var jo egentlig ikke det jeg skulle skrive om, tror jeg da.
Når man går hjemme som jeg gjør og bare går og venter så blir man litt tussete til slutt.
Overraskende går dagene fort avsted og man merker at det er jo egentlig ikke lenge til før livet vil ta en drastisk endring, i bra forstand.
Om jeg har begynt å få panikk? Nei, ikke helt, men man kan jo begynne å lure på hva man driver med til tider.
I denne ondskapsfulle verden skal man klare å forklare de mest utroligste ting som man egentlig ikke skjønner selv. Og til bittesmå mennesker som ikke skjønner halvparten av hva du prater om..her er det bare og lære seg og ordlegge seg riktig.
Men det er jo så mange som har fått det til før meg, så jeg skal nok få det til på et vis.

Utrolig artig tid dette og det er jo så mye man skal ta inn over seg.
Kroppen er jo bare et kaos så det er bare å prøve å ikke tenke på før man kan begynne på start igjen.
Men er jo spent på hvordan det blir.
Nå er det er tur som føles ut som et maraton, det er jo latterlig egentlig.(pust og pes) 
Her var man en aktiv og følte seg så bra også går det så liten tid og man orker ikke tanken på å gjøre noe mer enn å flytte beina i rolig tempo.Til og med hunden er oppgitt over tempoet...
Kan jo skjønne at mange syns det kan være vanskelig å starte, men jeg SKAL, etterhvert.
Når jeg skjønner forskjell på morgen og natt.....(smiler av tanken på kaos).

Men jeg gleder meg mer og mer og vet at jeg har så mange rundt meg som er der for å gi gode råd og støtte når det er som verst...

Det er jo dette vi har ventet på så lenge, tenk at man har brukt nesten 8 år for å komme hit.......
Takk til alle som har vært der i den tiden og alle som kommer til å være der, setter utrolig pris på dere alle selv om jeg ikke er flink nok til å si det til dere....

søndag 6. februar 2011

Feier

"Ding dong",
og en hund som bjeffer og bjeffer.
Ut i fra disse opplysninger vet jeg et par ting:
*Ikke kjente, for de går rett inn
*Må være ukjent bil, siden hunden reagerer med "den" bjeffingen.
*Siden det er formiddagen aner jeg ikke hvem det er...

Lukker opp døra, og der står:
FEIEREN!
Ja, det var den dagen og det var jo glemt at det var i dag.
Og til min store overraskelse så var det en jente, ikke ofte man ser det.
Gjett hva slags farge hun hadde på håret?
Riktig, det var svart. Det hadde jo blitt helt galt om hun hadde vært blond. Litt av et syn egentlig. Beklager om det er mange som er blonde og feier, men det er bare så utrolig bra når noen går hele veien ut. Hun hadde sikkert ikke tenkt på det, men utrolig bra....

Og jeg ble jo stolt av og se at det er kvinner i det yrke også. Go Girlpower!!!
Og hun var veldig flink, hvertfall i mine øyne. Ga bra service og svarte på spm jeg hadde....
me like.
Og jeg satt igjen etterpå og tenkte:
"Hvorfor tenkte jeg aldri på det yrke?"
Og så kom jeg på det.
"Åja, jeg har jo høydeskrekk" Kan jo se for meg at det blir noen ekstra utfordringer der ja.
Fint med en feier som står stiv som en stokk på et tak og kommer verken opp eller ned,. hahahaha- ser det for meg, og da tror jeg at jeg må ha blondt hår, eller kanskje rødt....

Nei, det er nok ikke mitt drømme yrke....