Hva skjedde med klokken?
Når var det noen som bestemte at den skulle gå/løpe så himla mye fortere?
Det var ingen som spurte meg om jeg var av den oppfatning at tiden gikk for sakte, for jeg mente at klokken gikk helt fint før det ble forandringer.
Ok, klokken har nok ikke begynt å gå fortere, men det føles slik ut.
Tipper at det kan ha noe med at man har to små herlige småjenter som plutselig skulle begynne å krabbe, gå, nei løpe var ordet.
Og før du vet ordet av det løper du etter med håret til alle kanter, sminke er blitt et fremmed ord og trening skjer ved at man har byttet ut vekter med to jenter som vrir og snur seg. (Faktisk er det god trening).
Men for en herlig tid, og det er nå jeg kan skjønne hvorfor alle sier at man skal nyte tiden når de er små, for den tiden blir så fort borte.
Man går inn i en ny og annen fin tid som er annerledes, men herlig på sin nye og annerledes måte.
De begynner å prate og man kan begynne å ha samtaler.
Man glemmer at når du sier at man skal gå i 17 mai tog, så må man også forvente at dere ikke skjønner noen ting når det er masse mennesker, instrumenter, flagg, lyder, men ikke noe tog.....
Ja, det er da man husker at dere vet jo bare hva et tog/lokomotiv er..... Og at et 17 mai tog er faktisk noe HELT annerledes. Men jeg lærer etter hvert jeg og.
Vil bare si at jeg kommer tilbake i rykk og napp når jeg har tid og har noe på hjerte.
Snakkes, må løpe
torsdag 4. september 2014
fredag 21. september 2012
Første blogg fra mobil
Dette er egentlig mer en test på om det går greit å blogge fra mobilen, slik at jeg kan legge ut litt når jeg er på farten.
Dette kan jo åpne for nye muligheter, eller mer tull.
Skal se om jeg kan få lagt til et bilde og....
Hadde man sett.... Etter endel knølling fikk jeg det til så da sjekket vi om det blir ok
Dette kan jo åpne for nye muligheter, eller mer tull.
Skal se om jeg kan få lagt til et bilde og....
torsdag 20. september 2012
Galdhøpiggen
Ja, da er tiden snart inne for årets happening.
Hvertfall for min del.
Til fredag (i morgen faktisk) så setter jeg og 7 andre jenter oss i biler med hunder og utstyr og setter kursen mot Jotunheimen og Norges høyeste fjell - GALDHØPIGGEN!!
Vi skal jo selvsagt opp på toppen om noen lurte, min første store fjelltopp skal bestiges.
Jeg må si jeg nå begynner å gru gleder meg. Mest glede da jeg er sikker på det blir en kjempeflott tur sammen med flotte mennesker.
Nå kan jeg ikke si at dette er vennegjengen som har vært venner hele livet som skal på tur.
Nei, det er kanskje noe spesielt, men jeg kjenner 2 av de 7. Jeg har hatt gleden av å møte de andre så jeg vet hvertfall hvordan de ser ut. Men jeg er helt sikker på at dette kommer til å bli kjempegøy.
Det er faktisk slik at ingen av oss kjenner alle, så dette må jo bare bli bra.
Det verste som kan skjer er at man blir kjent med nye mennesker og jeg mener nå at det kan jo bare bli bra.
Hvem vet, er det kanskje en av disse som skal lære meg selv og kjenne bedre eller kanskje man lærer noen nytt??
Jeg har som sagt aldri vært på en slik topp, kan vel ikke akkurat si at disse store fjell toppene her i Lier er så høye, selvom de kan føles slik.
Men jeg er sikker på at jeg fortsatt vil føle meg på en fjelltopp når jeg står på eggekollen og skuer ut over lierdalen...
Jeg er sikker på at jeg nok pakker med for mye, slik er det bare. Men er kjempeglad for at vi har laget en felles pakkeliste. Det gjør det litt enklere så man hvertfall husker det som er viktig, så kan jeg heller ha med det som ikke er så viktig.
Hva er viktig? For min del: ULL ULL ULL, må jo holde seg god og varm.
Uviktig? Onepices.....men den blir med og kommer nok til å kose meg i den ja på kvelden.
Hva ønsker jeg ut av denne turen?
Å se om jeg klarer dette. Å se hva kroppen er laget av. Å oppleve norsk natur.
Gleder meg til å kunne se litt mer av Norge og er spent på om jeg kan bli bitt av basillen på å klartre fjelltopper. Kan jo hende at dette er starten på noe nytt, hvem vet??
Hunden skal også være med, sammen med 3 andre. Så det er blir tur for mor og hund, uten mann og barn. Det blir rart for mor å være uten barna, men de kommer til å ha en super helg med pappa og jeg kommer tilbake full av ny energi.
Håper jeg at får mulighet til å legge ut noen bilder fra turen etterhvert, så følg med videre.
Ønsk meg lykke til og her føler litt generell info fra Wikipedia:
Galdhøpiggen (2469 moh.) er Norges[1], Skandinavias og Nord-Europas høyeste fjell. Fjellet ligger i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland fylke, på jotunheimplatået på ca 2000 moh., og selve piggen stikker 420 meter over.
Geologisk sett hører Galdhøpiggen til under Den kaledonske fjellkjede, i likhet med de fleste fjellkjeder sør i Norge. Fjellet består hovedsakelig av den magmatiske bergarten gabbro, som finnes i store deler av Jotunheimen. Det var under istidene at fjellet fikk sin nåværende form, ettersom den var dekket av isbreer. Noen geologer har nå gått vekk i fra teorien om at de høyeste toppene i Norge sto ovenfor isen som nunataker.
Selv om Galdhøpiggen er landets høyeste fjell er det langt fra det mest ruvende fjellet vi har, og det er da heller ikke tilfeldig at før den moderne vitenskapen kom med nøyaktige høydemålinger, ble andre topper som f.eks. Snøhetta (2286 moh.) og Knutsholstinden (2341 moh.) regnet for å være høyere.[2] I dag står det ei solid steinhytte på toppen av Galdhøpiggen, den tredje i rekken (de to første ble tatt av uvær).[3] Her er det om sommeren en liten kiosk.
Galdhøpiggen ble besteget første gang i 1850 av gardbruker Steinar Sulheim, kirkesanger Ingebrigt N. Flotten og lærer Lars Arnesen, alle fra Lom.[4]
Hvertfall for min del.
Til fredag (i morgen faktisk) så setter jeg og 7 andre jenter oss i biler med hunder og utstyr og setter kursen mot Jotunheimen og Norges høyeste fjell - GALDHØPIGGEN!!
Vi skal jo selvsagt opp på toppen om noen lurte, min første store fjelltopp skal bestiges.
Jeg må si jeg nå begynner å gru gleder meg. Mest glede da jeg er sikker på det blir en kjempeflott tur sammen med flotte mennesker.
Nå kan jeg ikke si at dette er vennegjengen som har vært venner hele livet som skal på tur.
Nei, det er kanskje noe spesielt, men jeg kjenner 2 av de 7. Jeg har hatt gleden av å møte de andre så jeg vet hvertfall hvordan de ser ut. Men jeg er helt sikker på at dette kommer til å bli kjempegøy.
Det er faktisk slik at ingen av oss kjenner alle, så dette må jo bare bli bra.
Det verste som kan skjer er at man blir kjent med nye mennesker og jeg mener nå at det kan jo bare bli bra.
Hvem vet, er det kanskje en av disse som skal lære meg selv og kjenne bedre eller kanskje man lærer noen nytt??
Jeg har som sagt aldri vært på en slik topp, kan vel ikke akkurat si at disse store fjell toppene her i Lier er så høye, selvom de kan føles slik.
Men jeg er sikker på at jeg fortsatt vil føle meg på en fjelltopp når jeg står på eggekollen og skuer ut over lierdalen...
Jeg er sikker på at jeg nok pakker med for mye, slik er det bare. Men er kjempeglad for at vi har laget en felles pakkeliste. Det gjør det litt enklere så man hvertfall husker det som er viktig, så kan jeg heller ha med det som ikke er så viktig.
Hva er viktig? For min del: ULL ULL ULL, må jo holde seg god og varm.
Uviktig? Onepices.....men den blir med og kommer nok til å kose meg i den ja på kvelden.
Hva ønsker jeg ut av denne turen?
Å se om jeg klarer dette. Å se hva kroppen er laget av. Å oppleve norsk natur.
Gleder meg til å kunne se litt mer av Norge og er spent på om jeg kan bli bitt av basillen på å klartre fjelltopper. Kan jo hende at dette er starten på noe nytt, hvem vet??
Hunden skal også være med, sammen med 3 andre. Så det er blir tur for mor og hund, uten mann og barn. Det blir rart for mor å være uten barna, men de kommer til å ha en super helg med pappa og jeg kommer tilbake full av ny energi.
Håper jeg at får mulighet til å legge ut noen bilder fra turen etterhvert, så følg med videre.
Ønsk meg lykke til og her føler litt generell info fra Wikipedia:
Galdhøpiggen (2469 moh.) er Norges[1], Skandinavias og Nord-Europas høyeste fjell. Fjellet ligger i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland fylke, på jotunheimplatået på ca 2000 moh., og selve piggen stikker 420 meter over.
Geologisk sett hører Galdhøpiggen til under Den kaledonske fjellkjede, i likhet med de fleste fjellkjeder sør i Norge. Fjellet består hovedsakelig av den magmatiske bergarten gabbro, som finnes i store deler av Jotunheimen. Det var under istidene at fjellet fikk sin nåværende form, ettersom den var dekket av isbreer. Noen geologer har nå gått vekk i fra teorien om at de høyeste toppene i Norge sto ovenfor isen som nunataker.
Selv om Galdhøpiggen er landets høyeste fjell er det langt fra det mest ruvende fjellet vi har, og det er da heller ikke tilfeldig at før den moderne vitenskapen kom med nøyaktige høydemålinger, ble andre topper som f.eks. Snøhetta (2286 moh.) og Knutsholstinden (2341 moh.) regnet for å være høyere.[2] I dag står det ei solid steinhytte på toppen av Galdhøpiggen, den tredje i rekken (de to første ble tatt av uvær).[3] Her er det om sommeren en liten kiosk.
Galdhøpiggen ble besteget første gang i 1850 av gardbruker Steinar Sulheim, kirkesanger Ingebrigt N. Flotten og lærer Lars Arnesen, alle fra Lom.[4]
tirsdag 4. september 2012
Havrekjeks med eple og kanel
Det er vel på tide og få lagt ut en liten gobit igjen.
Jeg syns personlig det er alt for mye kjeks til små barn som er stappet med sukker og alt det de små egentlig ikke trenger.
De vil få i seg nok sukker og diverse når de blir store nok, så da tenker jeg at så lenge jeg har litt og si kan jeg prøve med litt av den bedre varianten.
Da jeg kom over denne oppskriften på havrekjeks måtte jeg jo prøve og de har falt i smak hos de små her hjemme.
Lykke til:
100 gr smør uten salt
1 dl yoghurt naturell el en annen TYKK type
2,5 dl eplejuice
0,5 ts kanel
1,5 dl havregryn
1,5 dl havrekli
2 dl hv.mel
4 ss sesamfrø
1 krm salt
2 ts bakepulver
Eplejuicen helles i en kjele og kokes på høy varme til den er redusert til omtrent 0,5 dl.
(Hell over et målebeger og sjekk)
Bruk en tykk yoghurt og bland sammen med kanel og eplejuicen.
Hell dette over havregryn og havrekli og latt svelle i et par minutter.
Hell over hv.mel, sesamfrø, salt og bakepulver.
Smelt smør og bland til du får en klissete deig.
Ha over en smurt stekeplate og kjevle (eller bruke hendene) til en firkant.
Skjær ut biter med et pizzahjul.
Stekes på varmluft 175 grader i ca 25 min.
Tips:Om kanten begynner å bli mørk, så ta å legg de bitene mer i midten.
Jeg syns personlig det er alt for mye kjeks til små barn som er stappet med sukker og alt det de små egentlig ikke trenger.
De vil få i seg nok sukker og diverse når de blir store nok, så da tenker jeg at så lenge jeg har litt og si kan jeg prøve med litt av den bedre varianten.
Da jeg kom over denne oppskriften på havrekjeks måtte jeg jo prøve og de har falt i smak hos de små her hjemme.
Lykke til:
100 gr smør uten salt
1 dl yoghurt naturell el en annen TYKK type
2,5 dl eplejuice
0,5 ts kanel
1,5 dl havregryn
1,5 dl havrekli
2 dl hv.mel
4 ss sesamfrø
1 krm salt
2 ts bakepulver
Eplejuicen helles i en kjele og kokes på høy varme til den er redusert til omtrent 0,5 dl.
(Hell over et målebeger og sjekk)
Bruk en tykk yoghurt og bland sammen med kanel og eplejuicen.
Hell dette over havregryn og havrekli og latt svelle i et par minutter.
Hell over hv.mel, sesamfrø, salt og bakepulver.
Smelt smør og bland til du får en klissete deig.
Ha over en smurt stekeplate og kjevle (eller bruke hendene) til en firkant.
Skjær ut biter med et pizzahjul.
Stekes på varmluft 175 grader i ca 25 min.
Tips:Om kanten begynner å bli mørk, så ta å legg de bitene mer i midten.
fredag 17. august 2012
Syndebukken
Det der å få med seg alt av nyheter er blitt noe jeg føler at jeg ikke klarer lengre. Mellom barn,rydding,hus,venner og alt annet så blir alt ikke som man planlegger. Tenker at det er jo smart om jeg ser på 21 nyhetene, men det slår liksom ikke feil at klokka bare forsvinner hen og man rekker det ikke.
Men innemellom fanger jeg opp litt her og litt der og jeg merker at det for tiden nå er en slags jakt om hvem som skal ha skylden for 22 juli.
Noen mener at det er statsministeren sin skyld. Kan man virkelig sette skylden på han?
Så hører jeg om at det kan være det dårlige sambandet til politiet sin skyld. Kan man sette skylden på en ting?
Eller kanskje det var lederen i PST?
Eller er det mannen på gata sin skyld?
Jeg kan forstå at man ønsker å finne en syndebukk for det grusomme og tenk så enkelt det hadde vært å funnet den/de/det.
Men blir sorgen noe mindre?
Blir skadene noe mindre?
Blir tragedien noe mindre?
Blir savnet noe mindre?
Jeg kan ikke fatte at et menneske er i stand til å kunne gjøre slike handlinger, men det finnes slike mennesker.
De har alltid vært her og vil alltid være her. Det er ikke noe man får gjort med dette, for man kan ikke forstå den utløsende faktoren. Man kan ikke forstå hva som gjør at et menneske kan ta dynamitt på kroppen og gå på en skolebuss og trykke på "knappen". Eller gå inn for å utslette et helt folkeslag. Eller voldta kvinner fordi de de er av de "feile" slaget. Eller slå sine barn fordi de ikke gjør noe annet enn å være barn.
Kan du forstå? Kan du fatte?
Kan man forstå hvorfor samfunnet kan være slik det er og hvorfor noen reagere slik som andre aldri ville ha gjort?
Det er fint at man skal intigrere alle folkeslag, men hva er konsekvensene av dette?
Er det mulig at alle kan bo sammen og godta hverandre fordi de er?
Eller er det en umulighet og en kun en flott drøm?
Noen mener at syndebukken finnes og vil gjøre alt i sin makt for å finne den.
Men kan man si at samfunnet er syndebukken? Kan man si at alle menneskene er syndebukken?
Hva er en syndebukk? Og hva skal man gjøre når man finner den?
Jeg håper at man finner ut av hva som gikk galt slik at man kan unngå en slik tragedie igjen, men man kan ikke forhindre at skaden allerede er skjedd. Det har skjedd og tiden kan ikke flyttes.
Sorgen vil være der og man skal aldri glemme.
Men kanskje man skal passe på at man ikke ødelegger så masse på sin vei etter søken av syndebukken??
Men innemellom fanger jeg opp litt her og litt der og jeg merker at det for tiden nå er en slags jakt om hvem som skal ha skylden for 22 juli.
Noen mener at det er statsministeren sin skyld. Kan man virkelig sette skylden på han?
Så hører jeg om at det kan være det dårlige sambandet til politiet sin skyld. Kan man sette skylden på en ting?
Eller kanskje det var lederen i PST?
Eller er det mannen på gata sin skyld?
Jeg kan forstå at man ønsker å finne en syndebukk for det grusomme og tenk så enkelt det hadde vært å funnet den/de/det.
Men blir sorgen noe mindre?
Blir skadene noe mindre?
Blir tragedien noe mindre?
Blir savnet noe mindre?
Jeg kan ikke fatte at et menneske er i stand til å kunne gjøre slike handlinger, men det finnes slike mennesker.
De har alltid vært her og vil alltid være her. Det er ikke noe man får gjort med dette, for man kan ikke forstå den utløsende faktoren. Man kan ikke forstå hva som gjør at et menneske kan ta dynamitt på kroppen og gå på en skolebuss og trykke på "knappen". Eller gå inn for å utslette et helt folkeslag. Eller voldta kvinner fordi de de er av de "feile" slaget. Eller slå sine barn fordi de ikke gjør noe annet enn å være barn.
Kan du forstå? Kan du fatte?
Kan man forstå hvorfor samfunnet kan være slik det er og hvorfor noen reagere slik som andre aldri ville ha gjort?
Det er fint at man skal intigrere alle folkeslag, men hva er konsekvensene av dette?
Er det mulig at alle kan bo sammen og godta hverandre fordi de er?
Eller er det en umulighet og en kun en flott drøm?
Noen mener at syndebukken finnes og vil gjøre alt i sin makt for å finne den.
Men kan man si at samfunnet er syndebukken? Kan man si at alle menneskene er syndebukken?
Hva er en syndebukk? Og hva skal man gjøre når man finner den?
Jeg håper at man finner ut av hva som gikk galt slik at man kan unngå en slik tragedie igjen, men man kan ikke forhindre at skaden allerede er skjedd. Det har skjedd og tiden kan ikke flyttes.
Sorgen vil være der og man skal aldri glemme.
Men kanskje man skal passe på at man ikke ødelegger så masse på sin vei etter søken av syndebukken??
fredag 3. august 2012
Det er
Det er bare slik det er og slik det blir.
Det er ingenting verken du eller jeg kan gjøre noe med det-tror jeg.
Det er bare noe man skal innfinne seg med og godta.
Det er utenfor din rekkevidde.
Det er et fenomen som man kan lære så mye av og som man vel aldri blir utlært på.
Det er som et barn, man vet aldri hva det finner på.
Det er et samtaleevne som man alltid kan prate med noen om, uansett alder,religion,kjønn.
Det er like mye elsket som hatet.
Det er aldri slik som du ønsker det, men blir man noen gang fornøyd?
Det er ubestemmelig og det gjør som det selv vil.
Det er aldri likt, selvom man mener det slikt.
Det er en ting som kan gjøre dagen din så utrolig mye bedre.
Det er forbindet mange myter til dette.
Det er noe du må regne med at du gjør feil med, enten den ene eller den andre veien.
Det er din venn eller din fiende.
Det er forutbestemt-tror jeg.
Det er ......
Været.
Ha en fortsatt fin sommer og jeg vet at det finnes sommer i Norge i år, jeg fant den på sørlandet. Det er der den er i år og skal du oppleve den, må du reise dit.
Det er ingenting verken du eller jeg kan gjøre noe med det-tror jeg.
Det er bare noe man skal innfinne seg med og godta.
Det er utenfor din rekkevidde.
Det er et fenomen som man kan lære så mye av og som man vel aldri blir utlært på.
Det er som et barn, man vet aldri hva det finner på.
Det er et samtaleevne som man alltid kan prate med noen om, uansett alder,religion,kjønn.
Det er like mye elsket som hatet.
Det er aldri slik som du ønsker det, men blir man noen gang fornøyd?
Det er ubestemmelig og det gjør som det selv vil.
Det er aldri likt, selvom man mener det slikt.
Det er en ting som kan gjøre dagen din så utrolig mye bedre.
Det er forbindet mange myter til dette.
Det er noe du må regne med at du gjør feil med, enten den ene eller den andre veien.
Det er din venn eller din fiende.
Det er forutbestemt-tror jeg.
Det er ......
Været.
Ha en fortsatt fin sommer og jeg vet at det finnes sommer i Norge i år, jeg fant den på sørlandet. Det er der den er i år og skal du oppleve den, må du reise dit.
fredag 25. mai 2012
Sy på skråbånd
Må bare få lagt ut denne fine "oppskriften" på hvordan man syr på kantbånd.
Holder på med å lage et par små kjoler til jentene og da må man ty til nettet når man ikke forstår alt som står i bøkene.
Og når man finner så fine blogginnlegg må man bare gi de videre.
Å sy på skråbånd
Holder på med å lage et par små kjoler til jentene og da må man ty til nettet når man ikke forstår alt som står i bøkene.
Og når man finner så fine blogginnlegg må man bare gi de videre.
Å sy på skråbånd
I mange år var det å sy på skråbånd et mareritt... Jeg prøvde forskjellige teknikker, og utålmodig som jeg er, tenkte jeg at det nok må finnes en snarvei til suksess. Men til slutt måtte jeg bare bite i det sure eplet, og gjøre det på "gamlemåten". Og vet dere, jeg synes ikke det er et ork, og i tillegg er jeg svært fornøyd med resultatet. Skråbåndkanting er ikke det verste jeg gjør! Se bare her:
Først nåler jeg skråbåndets rettside mot plaggets vrangside, kant mot kant.
Så syr jeg en rettsøm et passe stykke innpå båndet. (Pass på at sømmen ikke kommer innenfor bretten på båndet.)
Så bretter jeg båndet rundt kanten på plagget, og nåler det fast på forsiden.
Før jeg til slutt syr en fin søm på forsiden av plagget og skråbåndet.
Så til slutt et tips jeg fikk fra ei snill dame på Sykroken
Det er et problem å starte en søm i en kant som består av flere lag, f.eks enden av et innbrettet skråbånd.
Med denne teknikken får jeg det til bra: Brett et stykke stoff så det blir omtrent like tykt som stoffet du skal sy i, legg det bak der du skal begynne å sy, og start sømmen din inne på dette stoffet, sy direkte over i plagget ditt, og fest tråden med noen sting bakover (pass på at du nå ikke syr i hjelpestoffet) før du fortsetter sømmen din. Ganske enkelt genialt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)