Hvem sa at syke mannfolk ikke er søte?

Jeg er kanskje en av de få som synes at mannfolk blir er søte når de er syke.
Nå skal det også sies at jeg har vært så heldig og ha en mann som er syk ca en gang i året så jeg er vel av den heldige typen.

Vel,da var det årets tur og denne gangen er det influensa.
Og det var den kjedelige gamle varianten og ikke den
moderne "svine-varianten".
Sorry og måtte skuffe dere der.

Man skjønner at det ikke er noe vits i å prøve å gå på jobb når man klarer så vidt å puste gjennom munnen for den har ligget åpen hele natten da nesa er tett.
Og når man tar et skritt er det som hele kroppen er i brann samtidig som man har puttet høy inni kroppen for alle ledd gjør vondt.....
Da er det sofa neste.....

Det synet som møtte meg er en som ligger under et tykt ull teppe med et stort teppe over der igjen og fryser.
Så svak kan altså også menn bli at de ikke orker noen ting.
Det er jo i dette øyeblikket man ser at de er jo ikke roboter,
men av kjøtt og blod som oss kvinner.

Hva er det som hjelper?
Sett på en kjele med wienerpølse-sikker vinner.
Også MM.
Ja, disse sjokoladene som man forbinder med kino.
Også klineex for nesa slutter jo aldri og renne og begynner og bli sår etter å ha brukt kjøkken papir.Det er vel noe som de aldri lærer.

Så får de bare få lov å ligge i fred, få se det de vil på tv og velge hva de vil ha av mat.

Så da lager man fersk suppe til verdens sykeste mann..
og jevnlig gir klemmer og sier at det er synd på han.For det er det jo, eller?

Men etter et par dager er de som regel i live igjen og det er faktisk mulig å ligge nærmere for han er ikke fullt så varm...........

Jeg innrømmer deg: Menn er søte når de er syke.