Mistet en god venn

Det er sorg i huset nå.
En god venn er død og man vet ikke helt hva man skal føle.

En slags tomhet?
Man tenker tilbake på alle gode minner man har og smilet kommer.
Det er noe som alltid vil være der og hjelpe til.

"Det var en ulykke."
Og ja, det var nok det for ingen ønsket at det var slik dette skulle ende.

Alt startet med en helt vanlig dag på jobb og man føler at livet er slik som det burde.
Etter end arbeidsdag er man glad for at det er endelig helg og man skal bare kose seg.

Vel hjemme blir man møtt av en overlykkelig hund som syns at DU er verdens kuleste og er bare såååååå glad for at du kommer hjem.
Det er da det skjer.

I sammenstøtet som oppstår faller du ut av mine hender.Jeg tenker ikke på at det er noe galt for det er jo ikke første gang vi gjør dette, men denne gangen så er det en hindring.
Du faller over blomsterpotta og videre i gulvet med et dunk.
Allerede da frykter jeg at noe ikke er som det skal. Du virker så mørk og livløs, ikke så full av farger som vanlig.
Jeg plukker det opp og da slår det mot meg.
Du er sort,med en stripe midt i display. Denne stripen som vi alle har sett før med skrekk.
Den betyr at du ikke lenger er med oss....
Tappert viste du din siste styrke med å gi meg et lite glimt av din meny slik at vi sammen kunne gjennomføre våres siste synkronisering sammen.

Takk for alt min gode Nokia venn og koz deg i mobil himmelen sammen med dine venner.

Jeg har fått en ny venn,men det vil nok ta lang stund før du kan overta plassen som en god og sikker mobil.................................