Koma zombie

I dag er en dag som jeg ønsker snart skal bli ferdig, men hver gang jeg ser på klokken så har det ikke gått mer en toppen 30 min.......
Natten bar preg av at jeg ikke er så slank som jeg var for 35 uker siden og at det er ikke lenge igjen nå.
Sov nesten en time - opp å bevege seg - sov nesten en time - opp på do - sov en halvtime - bruke en halvtime på å finne en slags stilling som er litt behagelig....
Til slutt ga jeg opp og la meg på sofan - der jeg sov 1,5 time før jeg våknet igjen - snu rundt - sove litt - mann på jobben - prøve seng igjen, med dyne foran og bak og puter overalt.
Synd ingen fikk tatt bilde av det, for det måtte jo ha sett komisk ut.

Hadde sagt ja til å farge håret så jeg måtte dra kroppen ut av sengen. Kjentes ut som den var kastet rundt i en sentrifuge av et slag og banket tørr etterpå.
Inn i dusjen og kjenne at litt etter litt kom man i en normal form, nesten.
Etter mat hjalp det ennå mer.

Fikk farget håret og drømte om å legge seg ned igjen for å sove - denne gangen testet vi om vi kunne sovne ute, i det fine været- Nope......ingen søvn.
Og slik at det vært i hele dag, gå rundt som en  komalignende zombi.

Fikk nesten 1 time etter middag og var sikker på at NÅ hadde jeg fått sovet masse masse og at energien skulle boble over......feil igjen.

Men det som er godt er at jeg kan sitte stille og tenke over hvor utrolig heldig jeg har vært fram til nå.
Ingen kvalme eller noe.
Følt meg pigg og klart å sette ned tempo til riktig fart og latt dagene gå. Og de har jo gått kjempe fort egentlig. Dagene har løpt avsted så jeg har ikke kjedet meg.
Så jeg er kjempe fornøyd og håper at dette bare er en slik dag man må gjennom før man kommer seg igjen. Og om man ikke blir helt ved 100 igjen, så er det så kort tid før ting skjer at man kan godta at man bare er stor og eser ut overalt.....det vil ikke være der for evig...man må klare å se helheten og den er og blir bra.

Men jeg syns dere skal sende en ekstra tanke til min mann som skal leve med meg denne tiden -
han er jo helt utrolig, men jeg er så gla at jeg ikke sitter på sidelinjen.........