Man ser jo at det gror i blomsterbedene og i veikanten.
Disse små skjøre blomstene som presser seg frem gjennom søppel og grus og får dette til å bli noe så vakkert. Det varmer i hele kroppen å se at det er de svake som vinner om våren.Snøen blir mer og mer svart og alle hauger blir mindre for hver time som går. Det er nesten som man kan høre at de stønner og syter mens de forsvinner ned i bakken. Tilbake ligger det igjen en liten haug med grus som ikke skulle ha vært der, men som i løpet av vinteren har havnet fra veien til midt oppe på plen.
Da er det fram med raka og et nytt vårtegn, masse vannblemmer etter kampen med raka og grusen.
Men det er alltid du som vinner den kampen og man kan se at gresset bukker og takker deg for jobben og innsatsen. Premien er en grønn plen i år også.
Man trekker pusten og merker at man har jo bare 10.000 prosjekter man vil starte på:
*Plante blomster i kasser og bed
*Så alle grønnsaker og urter som man kommer over
*Få hengt ut årets første klesvask og glede seg til lukten av friskt tøy
*Få ut hagemøbler
*Glede seg til sene kvelder ute med god drikke og et teppe
*Masse levende lys ute
*Plante noen nye fruktbusker
*Vente på at rabarbraen skal bli stor nok til å ta årets første tygg, for igjen å finne ut at den er for sur
*Lese og finne en masse gode ideer i blader, som er altfor dyre selvsagt
*Finne frem grillen og lage årets første brente pølse, selv på en gassgrill
*Luke vekk gammelt løv fra bed og se at spirer under
For min del kan jeg nok se lenge etter en del av disse tingen, men jeg jo så masse annet å se fram til.
Og jeg er jo så heldig å ha en veldig hjelpsom mann som sikkert kommer til å hjelpe meg slik at jeg får gjennomført noen av prosjektene,
Legger ved årets første plukket blomsterbukett.
Koz dere videre i denne flotte tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar