Han som sa at livet er en lek, må gjerne få bytte med meg.
For jeg liker ikke denne leken noe mer.
Har begynt på nytt forsøk igjen og jeg kjenner at jeg pumper kroppen med noe som er langt fra ekte ting. Hormoner eller hva det nå enn er så fungere det. Det er bare at det ikke fungere slik jeg vil.
Jeg vil være gla og full av energi. Men ikke helt der for tiden.
Mer sårbar, veldig sårbar. Kan jo bli rar av mindre, det er jo ingenting som skal til før alt er i tårer. Et blikk kan være nok til at tårene triller, og alt faller i grus.
Mye kommer nok av at jeg ønsker dette så inderlig og det er bare så vondt at det ikke går. Og man vet ikke helt hvorfor det ikke går heller, det trenger jo bare å feste seg og bli der.......
er det så vanskelig for kroppen og forstå??
Var så sikker at det gikk bra sist gang og det at det ikke gikk gjør jo at man prøver å være litt mer realist og tenke at det kan jo hende at det ikke går nå heller.
Ja, jeg vet at jeg skal tenke positivt, men man skal klare nedturen hvis den kommer. Og den er lang hvis man ikke har tenkt litt på det negative. Lært av tidligere feil.
Men prøver å se positivt og tenke at det er for en periode også er den gamle gode Laila tilbake....
I`ll be back
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar