Ja, en gang for et par år siden, men jeg tror ikke den turen teller for det var bare fram og tilbake.
Så selvsagt blir jeg med et par av gutta på jobben på tur.
Dette her er gutter som har MANGE mil bak seg....litt nervøs da.
Rett etter jobb bar det av sted til Sandvika og på med våtdrakt.
Ja, for det hadde jeg. Hvorfor? Aner ikke, kjekt å ha som Øystein Sunde sier.
Jeg kom meg uti og av sted bar det. Kjente at kroppen var noe stiv og ikke akkurat avslappet.
Det fristet ikke å falle uti for det var jo nesten 10 grader i vannet. Brrrrrr, det er kaldt, selv for meg.
Etter en stund merket jeg at jeg begynte å slappe av.
Fikk sett huset til Wenche Myhre, da har jeg gjort det og. Hun kom ikke med vafler som vi håpet på. Kanskje neste gang?
Passet på at vi hold vikerplikten for taubåten, og jeg må jo bare komme tilbake for å prøve den.
Det så jo så artig ut. Det er visst flott turmuligheter der også så da er det jo 2 ting på en gang.
Etter en stund bar det ut på litt mer bølger og motvind, det var ganske tungt, men fikk beskjed om at det ikke var så lang og da skulle jeg jo klare det. Kan jo ikke være en liten jente som ikke klare noe, eller hva. Så det var bare å bruke krefter.
Været var jo nydelig og solen skinte og det gjorde alt så utrolig bra. Begynner å skjønne at man får fred i kajakk og at flere og flere bruker det.
Vi var kommet over halvveis og jeg var jo veldig fornøyd med egen innsats og syns jo at dette hadde gått bra, da jeg merker at bølgene begynner å bli vel store. Hva skjer? Jo, det er et strekke som de hadde "glemt" å fortelle om, der det er bølger.
"Ikke bli stiv-ikke bli stiv".......Lettere sagt en gjort når bølgene kommer fra siden og du merker at det er ikke mye om at man vil gå rundt. Det hjelper jo ikke at jeg får beskjed om å komme lengre ut. HALLO, lengre ut. Større bølger..... Tullinger.
Tunga rett i munn og full kons så skal nok vi ordne dette og, tror jeg. Det er jo ikke minus i vannet.
Som dere skjønner overlevde jeg, uten å måtte bade..men det var rett før der noen ganger.
De mente jeg var flink og jeg trengte jo ikke å si at jeg hadde litt panikk der en stund.
Skal si gleden var stor da man fikk jord under beina igjen, selv om de var noe skjelvne...føltes ut som jeg var på en liten snurr i beina.
Men jeg er klar igjen for det var jo gøy og jeg kan jo trøste meg med at det blir varmere for hver dag som går...også i vannet. For dette var nok bare begynner flaks.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar