lørdag 31. juli 2010

Fra halvtomt til halvfullt

For det er jo faktisk bare deg selv som kan bestemme dette.
Skal man se glasset som halvtomt eller halvfullt.

Det er blitt slik at man ofte ser ting som halvtomt. Og det er trist at det blir slikt for ting er mye bedre når det er halvfullt.
Men det å kunne se ting på en mer positiv måte er en kunst. Og trening.
For å gå fra å se ting som halvtomt til å bli halvfullt tar tid og det er ikke gjort på en dag.
Jeg vet for jeg har testet det.Og det var i seg selv en reise, en god reise...
Ville ikke ha vært foruten selv om man må gå på trynet et par ganger.

"Det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere".

Så noen som er klar for en kamp? Føler meg sterk.

Forsøket gikk ikke denne gangen heller og denne gangen var det vondt å komme opp igjen, hvis jeg oppe ennå, er ikke sikker.
Men alt skjer for en grunn og det er nok for en grunn at det ikke gikk. Klarer ikke å se det nå, men det kommer nok for en dag.

mandag 26. juli 2010

Bowling tur

Da har vi akkurat kommet hjem etter en tur på Drammen bowling.
Det er jo faktisk veldig gøy, selvom jeg ikke kan skryte på meg de beste poeng summene.
Men jeg slo min mann og da er jeg egentlig veldig fornøyd, beklager kjære.

Det som er vanskelig er jo denne teknikken som de prater om, jeg for min del har nok med å få den kula til å gå i nærheten av det jeg tenker. Noen ganger skjer det, de fleste ganger ikke...
men "det viktigste er jo å delta" har jeg lært.
(Nb:finne ut hva denne teknikken går ut på)

Artig med å være sosial med familie på andre steder enn hjemme hos noen, så jeg liker ideen med å gjenta dette oftere.Og jeg tror at de andre også likte den ideen.
Det er jo ikke så mye som skal til før man gjør noe annet som gjør at hverdagen ikke ser så grå ut.

Men det er jo like artig å smugtitte på de andre som er der....Ikke pent å kikke, men litt er vel lov? Bare man ikke glaner..
Alt fra barnefamilier til de kule gutta som har gått amok med snus boksen.
Slapp av gutter, det er faktisk ikke så kult å se ut som du har en HEL boks samtidig. Og når man også smatter på tøggis så blir jo ikke bilde noe bedre. Jeg ler inni meg. Synd at han en dag må se seg tilbake og innse at han faktisk ikke var så kul som han trodde...
Godt man ikke er der lengre, det er jo noe positivt med å bli litt eldre, man skjønner litt mer om hva som går an og hva som egentlig ikke er så nøye.
Men det er vel en del av livet å være kul, jeg trodde jeg var dritkul på den tida, men da var ikke snus inn. Så vi kule røyka!

Wow, så kult................

torsdag 22. juli 2010

Sol sol sol

Jeg tror jeg har hørt det, men er ikke sikker på at det er sant.
Noen sier det skal snart komme sol, kan det være mulig?
Tenk deg det, slikke solen en hel helg.
Jeg har ikke laget noen planer så da kan jeg jo reise på stranden og.
Det blir jo besøk nr 2 i år, snart ny rekord eller noe for det er jo ikke akkurat vært vær til det.

JEG ØNSKER MEG SOL......

Man får være positiv så skal man se at solen kommer.
Kanskje tomatene mine blir røde i år også.
Får mase litt mer om jeg kan drivhus, kanskje bare et lite et..

onsdag 21. juli 2010

Første dag etter ferie

Da var man igang igjen etter ferie og man prøver å få en hverdag tilbake.
Litt vanskelig når han man er gift med forsatt har ferie. Bra at han sto opp sammen med meg i dag så føltes det ikke så urettferdig.....

Det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd og dagen løp avsted.
Blir vel noe verre resten av uken, selvom den er kort. Egentlig veldig greit og starte med kort uke så kroppen ikke får sjokk. Man starter rolig og pent, det er viktig.
For det må jo ikke skje at man starter med stress. Det er ikke tiden for stress.

Vet forresten lite om hvordan det går, det er bare å vente videre og krysse alt av armer og bein.
Begynner å dovne i bein og armer, men det er det verdt.
Takk for alle som krysser sammen med oss, det setter jeg kjempe stor pris på.
Satser på at det er det som gjør saken biff.....eller fisk.

Så nå er det natta slik at man er uthvilt til i morgen.

fredag 9. juli 2010

Halvveis i ventingen

Ja, man kan vel si at man er det nå.
Noe er gjort og andre ting må man vente på. Man kan vel si at jeg begynner å bli veldig god til å vente.Snart ekspert.

Nå har vi kommet så langt at det begynner å nærme seg slutten. Og det er nå man begynner med den ventingen man egentlig ikke har lyst til, for man ønsker dette så utrolig mye, men må være berett på at må starte på startlinjen igjen.

Det har sett bra ut hele tiden denne gangen og jeg har prøvd å gjøre alt slik at det er er på topp.
Akunpuntur og kinesolog. Riktig mat, ekstra vitaminer og alt det der. Utrolig hva man egentlig gjør for å få et barn, litt latterlig egentlig.
For det skal jo egentlig kun være en enkel sak, 2 stk som elsker hverandre som deler en natt el sammen og vips....
Jeg er klar over at det ikke er så enkelt, men i mitt hode har det blitt slik. Og hvis dere også går gjennom 3 forsøk og et forsøk på å tine opp et egg, så skal vi se hva du mener og......

Selve det og ta ut egg er det som er mest snodig av alt, og mest vondt.
Gla at det finnes moro smerte stillende som gjør alt litt bedre, vil ikke teste uten for å si det slik.
Det som er mest rart, er man ser alt, både at de tømmer eggposene og at man kan se eggene på en tv-skjerm. Skal si teknologien har kommet seg.
Og når man kommer seg etter det og føler at man er stikket innvendig og dette skal gro, skal man vente i 24 timer.....
For man vet jo ikke om det har befruktet seg.
Den telefonen til laboratoriet er en av de samtalene som man ikke gleder seg til. For man kan allerede her gå fra topp til bunn.
Det ringer og ringer.....
Takk takk, det hadde gått bra.
Egg er befruktet så da er det videre til neste steg. De setter inn 2 stk og da begynner 14 dager med tortur.....

Så det er bare å sette seg ned og krysse av dagene og håpe på det beste.

For jeg ønsker det......veldig.

torsdag 8. juli 2010

Holder nå....

Når man ser en av sine beste venner miste noen som står dem nær vil man jo være i nærheten og ønsker å hjelpe til.
For en stund tilbake mistet en av mine beste venner sin storebror, brått og brutalt.
Man står så hjelpeløs på sidelinjen og kan ikke noe annet enn å se på.

Også sitter man der ennå nærmere.
Jeg har mistet min venninne, brått og brutalt. Ut fra det blå er hun borte.
Og man sitter igjen og lurer på hva hvorfor. Noe jeg har skjønt at man aldri får svar på.
Følelsen er tomhet og man vil skrike, gråte og ingen av delene.
Jeg har grått, for min del og for de som er igjen. 3 barn som har mistet sin mamma, samboer som er alene og familie som har mistet et medlem.

Jeg har prøvd å stille opp for familien slik at det kan bli en anelse lettere, og håper at det kan ha hjulpet litt.

Man skjønner i slike perioder at man må bli flinkere til å se hva man har rundt seg. Det er ikke så viktig om man ikke får alle de materielle tingene. At vekten kanskje ikke viser det man ønsker og slike små bagateller.

For hva hjelper vel det om man ikke har venner og familie?
Og man må også være flink til å kunne vise disse menneskene at man setter pris på de.
Det skal ofte ikke så mye til. En klem når møtes, en liten hilsen som bare viser at man er gla i hverandre. Hvorfor skal det være så vanskelig?
Det er bare å si det: Gla i deg.
Det er så store ord, og man må mene det. Og man er vel gla i sine venner eller så er det jo ikke venner....

Jeg har og funnet ut at det og er viktig å være ærlig, ikke om de små ting, men de store.
Man skal jo ikke alltid være enig i ting, men det er viktig at man backer opp og viser at man kanskje ikke er helt enig. Det gjør man ikke mindre venn, men bedre tror jeg.

Så vær flink til å vise at man bryr seg. Man vet aldri når de ikke lengre er her...